Om oss

Torborg Nedreaas-selskapet springer ut av et levende engasjement for en stor forfatter, og et ønske om å holde hennes ettermæle i hevd og forhindre at hun blir glemt. Vårt formål er å øke interessen for og kunnskapen om Nedreaas’ forfatterskap, og vi planlegger arrangement, samt halvårlige nyhetsbrev som blir sendt ut elektronisk.

Selskapet ble stiftet på Nedreaas’ 111-årsdag med feiring og litterær samtale. For å lytte til samtalen, gå inn på siden for våre lenker og ressurser.

Følg Torborg Nedreaas på Facebook for å oppdateres fortløpende om siste nytt, og meld deg på Torborg Nedreaas-selskapet sitt nyhetsbrev.

Torborg Nedreaas-selskapets arbeidsgruppe består av:

Kari Jegerstedt (f. 1963), utdannet litteraturviter, ansatt som førsteamanuensis i humanistisk kjønnsforskning ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Universitetet i Bergen, og medlem av forskergruppa «Radikal filosofi og litteratur». Så langt tilbake som jeg kan huske har Torborg Nedreaas stått for meg som selve symbolet på en uredd, selvstendig og konsekvent radikal kvinne med en fascinerende livsstil og fantastisk karisma. Hennes samlede verker, som kom ut i 1982, var den første større investeringen jeg gjorde til min egen boksamling. Seinere gjorde NRK-oppsetningen av Av måneskinn gror det ingenting med Anne Krigsvoll et uutslettelig inntrykk; da gata jeg bor i plutselig skiftet navn til Torborg Nedreaas gate, følte jeg at jeg var kommet hjem.

Per Arne Michelsen, (f. 1960), førsteamanuensis i norsk ved Høgskulen på Vestlandet, avdeling for lærerutdanning. Har publisert en rekke artikler om norsk litteratur og litteraturdidaktikk og redigert ulike vitenskapelige antologier. Har også vært redaktør for Norsk litterær årbok (2011-2016, med Heming Gujord)  og er lærebokforfatter. Siste utgivelse: Litteraturdidaktikk (2017, med Atle Skaftun). Jeg fikk opp interessen for Torborg Nedreaas allerede på videregående skole etter at norsklæreren kom til en time og fortalte med begeistring om et arrangement han hadde vært på med en «fascinerende, storrøykende, gammel forfatter». Deretter leste vi novelleklassikeren Kruttrøyk. Mer skulle det ikke til.

Grethe Fatima Syéd (f. 1968), frilans litteraturviter. Har gitt ut boken Olav Duun. Kunsten, døden og kjærlighetens dikter (2015). Torborg Nedreaas har surret i bakhodet mitt siden Kruttrøyk og Kall meg Linemor på videregående. Jeg leste Herdis-bøkene i voksen alder, men ble for alvor filleristet, sønderslagen og månebedotten først etter Av måneskinn gror det ingenting rundt 2010. Jeg har undervist i Nedreaas på UiB, gitt ut artikkelen «Reflektert realisme. Torborg Nedreaas’ Av måneskinn gror det ingenting og Tomas Espedals selvfiksjon» (Edda 1/2016) og boken En sommer med Nedreaas (2019).

Torill Elisabeth Wistner (f. 1950), pensjonert lærer, har lest Torborg Nedreaas fra tidlig ungdomstid og klarte aldri å legge bøkene fra meg. Jeg ble inspirert av engasjementet, sint av undertrykkingen og fikk tro på at det går an å gjøre noe. Mer kan man ikke ønske seg!

Inger Valle (f. 1949), sosialarbeider og ivrig leser.

Benedicte Jensen Araldsen (f. 1996) er i juni 2020 ferdigutdannet lektor i nordisk ved UiB. I min masteroppgave undersøker jeg Nedreaas’ debutsamling, Bak skapet står øksen (1949) og ser spesielt på hvordan Nedreaas skildrer «tyskerjentene», på en ytterst nyansert og menneskelig måte. Jeg diskuterer hvordan hun skildrer seksualitet og begjær. På en måte kan novellesamlingen virke som et kaleidoskop (!) der tyskerjentenes skjebne ser helt annerledes ut straks hvis innfallsvinkelen endres og dreies. Etter å ha undersøkt et stort materiale med avisinnlegg fra samtiden, konkluderer jeg med at hun er forut for sin tid i sitt barmhjertige og forståelsesfulle blikk på disse lite omtalte kvinnene. Helt siden begynnelsen av masterprosjektet har jeg vært av Nedreaas og særlig hennes noveller. De er vakre og vonde på samme tid.

Jorid Valestrand (f. 1956) er lektor med hovudfag i nordisk og kan sjå attende på 33 svært gode år i den vidaregåande skulen. Eg har vore oppteken av Torborg Nedreaas og hennar forfattarskap sidan 1970-talet. Forfattarskapet hennar var ein viktig inspirasjon i kvinnekampen og spesielt i studiet på hovudfag i kvinnelitteratur. I tida då eg arbeidde ved Krisenteret for kvinner, kom det fram at hennar forfattarskap betydde mykje for mange. Romanen Av måneskin gror det ingenting (1947) blei ofte diskutert og brukt i kampen for sjølvbestemt abort, sjølv om ho framstiller abort som ein kapitulasjon overfor det sosiale elendet. Det har vore ei stor glede å lesa hennar litteratur med elevar, og spesielt med elevar frå Bergen. I både Trylleglasset (1950) og i ulike noveller er handlinga lagt til Bergen, og elevar kan kjenne igjen miljøskildringar og den varmen som ho skildrar menneskelagnader med. Nedreaas treng å bli framheva, både i undervisning og i samfunnet generelt. Ho viser urett som framleis er aktuell, og ho har ein klar tendens i sitt forfattarskap. Både kjærleik, underkuing av menneske, krig og fred er gjennomgåande tema i hennar forfattarskap.